Etiopia - høst - 2022 nr 6
Etter snart to uker hjemme er dags for det siste reisebrevet fra oss i Tesfa. For en fin reise dette har vært, Etiopia er et land full av store kontraster. Her finnes det rikdom og fattigdom, frodige landskap og tørre landskap, livet i hovedstaden Addis Abeba skiller seg stort fra livet utenbys. Jeg sitter igjen med mange sterke inntrykk, og kan kjenne på savnet etter å «være ute», samtidig takknemlig for å være hjemme. Det er godt å komme hjem til dyr og familie, og takk til alle som heiet på meg under reisens gang.
Første uken jobbede jeg for ExAC, som er en forkortelse for ekstern aortakompresjon. Jeg og Øyvind Svensen, gynekolog og fødselslege, har undervist og simulert ExAC på ulike sykehus i Addis. ExAC er en manuell manøver som utføres med hendene mot aorta slik at man stopper blodflødet til nedre deler av kroppen. Denne manøveren kan utføres på kvinner som blør etter fødselen slik av man forhindrer stort blodtap. Å forebygge blødning i stedet for å behandle en blødning har mange fordeler. ExAC har som mål å forhindre, og redusere dødelighet hos kvinner i forbindelse med fødsel. Det fine med ExAC er at du kun trenger hendene dine, og kunnskap om utførelse!
Etter første uken i Addis reiste vi med buss til Soddo. Det er alltid spennende å komme til en ny plass, og jeg hadde sommerfugler i magen når jeg den første dagen gikk til sykehuset. Jeg ble godt tatt imot av Shewalul. Hun er anestesisykepleier, og leder for anestesiavdelingen. En fantastisk inkluderende, godhjertet, dyktig kvinne som også er faglig oppdatert, løsningsorientert, og en god organisator for hele operasjonsavdelingen. Med en gang viste jeg at jeg ville få spennende uker, og det har jeg virkelig hatt.
Til Soddo Christian Hospital kommer det svært mange alvorlig syke, og hardt skadde pasienter. Mange av pasientene har lang reisevei, og mange reiser ikke på sykehus med en gang. Tilgang, og ikke minst nærhet til helsehjelp er virkelig et eget tema i Etiopia, og det er så mange faktorer som spiller inn. Mange pasienter kommer sent i sykdomsforløpet, og lang tid etter en skade har oppstått. Mange av pasientene med frakturer vi ser ofte på sykehuset jeg jobber på er helt fraværende, og hvor er alle blindtarmsbetennelser? Disse pasientene finnes selvfølgelig i Etiopia, men kanskje søker dem ikke hjelp?
Jeg har gitt anestesi til pasientgrupper jeg ikke møter på sykehuset der jeg jobber til vanlig. Jeg har fått utviklet meg selv og mine ferdigheter sammen med de dyktige anestesisykepleierne som jobber der. Å jobbe side om side med de faste ansatte på sykehuset er virkelig nyttig, og det å utveksle kunnskap og erfaringer er så verdifullt. Jeg føler meg heldig som få delta i hverdagslivet på et sykehus der mangel på teknisk utstyr ikke står i veien for god pasient behandling.
Noen pasienter kommer deg nærmere enn andre, helt enkelt fordi dem trenger mere helsehjelp og omsorg. Det å engasjere seg i pasienter på den måten gir mye, både glede, men også sorg når det ikke går som ønsket. Det er spesielt en gutt på 15 år som ble operert mange ganger som har satt spor i hjertet mitt. Han var svært syk når vi kom til sykehuset, og jeg ønsket så inderlig å få han bedre. Og en stund så det lovende ut, han fikk noen fine dager, og så snudde det dessverre igjen.
Han døde dessverre etter mange ukers sykdomsforløp. Det var tøft og vondt, og jeg kan ikke beskrive hvor hjelpeløs, og fortvilet jeg følte meg. Vi i Tesfa teamet formidlet håp, omsorg, nestekjærlighet og respekt til både pasienten og familien hans. Det gjør selvfølgelig ikke familiens tap noe mindre, men kanskje kan de huske vår omsorg og oppslutning rundt dem som verdifullt etter hvert.
Mange pasienter ble operert under disse ukene, alt gikk fint, og de reiste hjem etter få dager. Det er familien til pasienten som sørger for mat og stell under sykehusoppholdet. I Etiopia koster helsehjelp penger, men heldigvis er det gratis for de med lav sosioøkonomisk situasjon. Smertelindring etter operasjon er en utfordring, og jeg har stor respekt for pasientene som finner seg i at ha mye vondt uten at klage.
Jeg fikk en forespørsel om å ha undervisning på sykehuset. Det var ønske om undervisning i lungefysioterapi for sykepleierne på kirurgisk sengepost. Å forebygge lungekomplikasjoner gjennom å hjelpe nyopererte pasienter til å klare å hoste og puste godt etter operasjon er viktig. For anestesisykepleierne holdt jeg undervisning i forskjellige modus på anestesiapparatet. Det var fint å kunne bidra med undervisning, spesielt når jeg selv fikk motta så mye kunnskap.
I Soddo har jeg gitt mye anestesi til barn, dette er utfordrende fordi små pasienter har små reserver, og ansvaret er stort. Det er ingen anestesileger ansatt på sykehuset, noe som er helt utenkelig her i Norge, og svært uvant for meg. En ettermiddag var jeg med å gi generell anestesi (narkose) til en liten gutt som kun var fire timer gammel, og veide litt over 3 kilo. Han var født med Gastroschise, det er en tilstand da ligger tarmene utenpå magen, i stedet for inne i bukhulen. Operasjonen var helt nødvendig, og når jeg og Shewalul forberedt oss til å gi narkose var vi veldig konsentrerte. Sammen regnede vi ut doser på medisiner, dobbelkontrollerte alle medikamenter, sjekket utstyr, og gikk igjennom arbeidsfordelingen i detalj. Heldigvis gikk alt bra, og jeg tenker med takknemlighet tilbake på at det gikk som planlagt. Han trenger flere operasjoner, men den første gikk heldigvis fint. Nå håper jeg veldig at dette barnet blir bedre, og kommer bli en frisk liten gutt etter hvert.
På vei tilbake til Addis hadde vi et døgn ved Laganosjøen. I sjøen bor det flodhester, men dem så vi heldigvis ikke. Vannet er brunt, og ser litt smussig ut fordi det inneholder mye mineraler og sulfat. Det var ingen som lot seg avskrekke av fargen, så der badet vi, spiste, god is, hilste på skilpadder og koste oss.
Jeg er takknemlig for å få reise ut med Tesfa med Bjarte som erfaren teamleder. Denne gangen var vi flere på tur, og det gir et herlig mangfold. Jeg vil takke for godt samhold, fine stunder, triste stunder, gode samtaler, og klemmer når jeg trengt det!
Håper mange vil gi en julegave til stiftelsen TESFA! VIPS 508019
Bildene av pasienter er godkjent av pasient og pårørende.