Etiopia - høst - 2022

Kjære Tesfa-venner!

Det har gått ca 9 måneder siden jeg var på min første Tesfa-tur til Rwanda med Bjarte. Dette gav mersmak, og når muligheten nå bød seg for å reise til Etiopia var jeg ikke i tvil - selvfølgelig ville jeg være med!

Vi har vært et stort team, og på mange måter har denne turen vært alt annet enn jeg forventet. Daglig har jeg kjent på en dyp takknemlighet over å få kjenne - og bli inspirert av så mange andre team-medlemmer som er glad i mennesker, Jesus, kirurgi og helsemisjon. Som ung, fersk LiS blir jeg motivert til å leve et liv og en hverdag for noe som er større enn meg selv.

Imidlertid har jeg på denne turen blitt aller mest inspirert, motivert og “blown away” av de lokale legene. Det er allerede skrevet flere nyhetsbrev fra tiden i Addis, så for min del vil jeg dele noen erfaringer fra de siste ukene ved Soddo Christian Hospital. LiS-legene der er generell-kirurger med store bokstaver. Oftest er de i tillegg fungerende anestesileger og radiologer, siden sykehuset ikke har noen ansatte leger i disse spesialitetene. Casene som kommer inn på sykehuset er på alle måter mer “advanced” enn de vi ser i Norge. I løpet av ukene jeg har vært her har jeg enda til gode å se en “enkel radius- eller fingerfraktur”. Svært mange av skadene er åpne frakturer, og på morgenvisitten kunne det mange ganger føles ut som at annenhver pasient hadde en ekstern-fiksasjon på en eller annen kroppsdel. Skadene som kommer inn er som regel høyenergi-ulykker, skuddskader, grov vold, elektriske skader eller trafikkulykker. Rundt 4-5 % av skadene som kommer til akuttmottaket fraktes med ambulanse, ellers er det familie eller venner som frakter pasienter til sykehus. Det er rett og slett mangel på ambulanser.

I Rwanda minte Bjarte meg stadig på at “operating in rural areas are challenging, and the local staff are the true heroes”. Tiden i Soddo har på mange måter vært fantastisk, men det har også vært preget av død og komplikasjoner. Tesfa sin visjon er å bringe håp om helse, håp om frelse og håp for den som vil reise ut i helsemisjon. Å jobbe på sykehus betyr at man er omringet av syke pasienter, og noen ganger vil det ikke gå bra - uansett hvilke ressurser man har tilgjengelig. Personlig fikk jeg oppleve et lite glimt av håp da en ung pasient som hadde hatt multiple operasjoner igjen skulle legges på operasjonsbordet. På operasjonsstuen, under innledningen av anestesi fikk vi øyekontakt, og han vinket meg bort til seg. Jeg holdt han i hånden, og han klemte den hardt helt til anestesien begynte å virke. I bakgrunnen spilte youtube gitarmusikk med “How great is our God”. I det øyeblikket var det et sterkt nærvær av fred.

I skrivende stund er jeg på vei tilbake til Norge og hverdagen. Å ha fått reise på to helsemisjonsturer i løpet av det siste året har gitt meg perspektiv på sykehuslivet i form av det å være takknemlig for de små tingene i livet som paracet og morfin når du har postoperative smerter, ikke ukesvis av ventetid før du kan blir transportert til sykehus med stygge frakturer, og å leve i et land hvor det er fred og tilgang på rent vann. Mitt håp, bønn og utfordring for deg som leser dette brevet er at du søker Guds hjerte for hvilke planer han har for deg i livet videre. Å bringe håp er noe vi alle kan gjøre; hvor som helst - og når som helst.

Hilser med Sakarja 4:6: Ikke av makt, ikke av kraft - men ved Din Ånd.

Ønsker du å støtte Tesfa? VIPPS 508019.

Hilsen fra

Veronika <3